1,5 prosent er ikke nok: assistanseerstatningen må økes og indekseres
Regjeringens overgangsbudsjett øker timesatsen i assistanseerstatningen med 1,5 prosent, til 352,90 kroner fra 1. januar 2027. Vi bygger systemer for assistanseleverandører og mener at riksdagen bør gå lenger: minst 6 prosent økning, en indeksering som følger kostnadene og en bransje som viser hvor hver time blir av.
Regjeringen la 12. november frem sitt overgangsbudsjett for riksdagen. For personlig assistanse betyr det at timesatsen økes til 352,90 kroner fra 1. januar 2027. Det er 1,5 prosent, eller 5,20 kroner per time, og samme oppregulering som i 2026. Brukere og leverandører hadde bedt om 400 kroner.
Vi bygger systemer for turnus, tid og lønn for assistanseleverandører, og vi mener at 1,5 prosent er for lite. Riksdagen kan endre dette i budsjettvedtaket i desember.
Hvorfor 1,5 prosent ikke holder
Lønn og lønnskostnader står for omtrent 90 prosent av en leverandørs kostnader. Tariffavtalen for personlige assistenter gir 6,4 prosent i løpet av 2025 til 2027. Timesatsen ble økt med 3 prosent i 2025 og økes med 1,5 prosent i 2026 og 2027, omtrent 6 prosent totalt. I løpet av avtaleperioden ligger erstatningen altså nesten på nivå med lønningene.
Problemet er utgangspunktet. I følge Vårdföretagarna sin egen måling var bransjens medianmargin 2,5 prosent i 2024, den laveste siden målingene startet. Tre av fire assistansebedrifter regner med nullresultat eller underskudd i år, og to av tre sier de kan bli tvunget til å legge ned i løpet av 2027 dersom erstatningen ikke økes. Pressemeldingen redegjør ikke for utvalgets størrelse, så tallene er en bransjeorganisasjons bilde og ikke en uavhengig måling.
Ved så små marginer vil en uplanlagt kostnad, for eksempel et lengre sykefravær, gå direkte utover resultatet.
Det dyre alternativet
Vårdföretagarna regner med at en økning på minst 6 prosent koster staten rundt 1,2 milliarder kroner. Alternativet er dyrere. Kommunenes kostnader for personlig assistanse ligger ifølge samme organisasjon mer enn 30 prosent over statens erstatning, og dersom kommunene tvinges til å ta over fra private og ideelle utøvere, anslår de merkostnaden til over 10 milliarder kroner per år. Beregningen er Vårdföretagarna sin, og metoden redegjøres det ikke for. Bare hver syvende assistansebruker velger i dag kommunen som utøver, så en stor overgang ville vært en stor endring. Sparer staten på erstatningen mens virksomheten flytter dit timen koster mer, blir regningen høyere, ikke lavere.
Vårt standpunkt
Øk mer enn 1,5 prosent for 2027. Vi støtter bransjens krav om minst 6 prosent.
Innfor indeksering. Regjeringen har varslet det, men det er ikke gjennomført. I juni ga den Försäkringskassan i oppdrag å foreslå timesatser ut fra alternative beregningsmodeller, med rapportering senest 1. mars 2027, og sier de fortsatt undersøker en indeksering. Oppdraget skal føre til en beslutning. En erstatning som følger lønns- og kostnadsutviklingen gjør at hvert budsjettår ikke blir en ny krise.
Bransjen skal vise frem timene sine. Det er vår del av avtalen. En økning er lettere å forsvare når hver leverandør kan vise hvor timen ble av: planlagt, arbeidet, dokumentert og utbetalt. Åpne tall gjør også forskjellen synlig mellom leverandører som kan vise timene sine og de som ikke kan.
Beslutningen tas i desember
Dette gjelder uavhengig av hvem som sitter i regjeringen. Overgangsbudsjettet bygger i hovedsak videre på årets, men riksdagspartiene kan foreslå endringer frem mot budsjettvedtaket i desember. Hvilket tall ville du selv trengt for å planlegge 2027 med trygghet?
Kilder: HejaOlika, Assistansersättning höjs 1,5 procent 2027, Vårdföretagarna, vart fjärde assistansföretag har marginaler nära noll (9. juli 2026), Vårdföretagarna, Assistanskrisen kan kosta kommunerna 10 miljarder (7. sep 2026), Försäkringskassan, timbelopp för assistansersättning, Regeringen, uppdrag till Försäkringskassan om schablonbeloppet (18. juni 2026), Riksdagen, svar på fråga 2025/26:897.