Nytt sanksjonsgebyr innen assistansegodtgjørelse – derfor blir korrekt rapportering enda viktigere

Fra og med 1. juli 2026 gjelder nye regler om sanksjonsgebyr ved feilaktige utbetalinger fra Försäkringskassan. Det innebærer at den som gir feilaktige opplysninger, eller ikke melder fra om endrede forhold, kan bli ilagt et ekstra gebyr i tillegg til selve tilbakekravet. Reglene omfatter sosialforsikringen og gjelder også innen assistansegodtgjørelse. (forsakringskassan.se)

For assistanseselskaper, egne arbeidsgivere og andre som arbeider med personlig assistanse betyr dette at korrekt rapportering av assistanse blir enda viktigere. Feil i timelister, lønnsgrunnlag, fravær, skjemaendringer eller opplysninger til Försäkringskassan kan få større økonomiske konsekvenser enn tidligere.

Hva er det nye sanksjonsgebyret?

Sanksjonsgebyret er et administrativt gebyr som kan kreves inn når en godtgjørelse er utbetalt feilaktig eller med for høyt beløp. Försäkringskassan beskriver at gebyret kan bli aktuelt både når noen har gitt feil opplysninger og når noen har glemt å melde fra om at opplysninger er endret. Dette gjelder selv om feilen skyldes en misforståelse. (forsakringskassan.se)

Gebyret er normalt 25 prosent av det beløpet som er utbetalt feil og som skal betales tilbake. Det finnes også et minstenivå: gebyret er minst 2 368 svenske kroner, noe som tilsvarer 4 prosent av prisgrunnbeløpet for 2026. I visse situasjoner kan gebyret bli lavere eller falle bort. (forsakringskassan.se)

Hvorfor er dette spesielt viktig innen personlig assistanse?

Assistansegodtgjørelse bygger på at riktige timer, riktig utfører og riktige kostnader rapporteres. I praksis innebærer det at flere deler må stemme samtidig:

• planlagt assistanse
• faktisk arbeidet tid
• fravær og avvik
• signering av timelister
• lønnsgrunnlag
• opplysninger til Försäkringskassan
• endringer i brukerens eller virksomhetens situasjon

Hvis et assistanseselskap jobber manuelt, i flere separate systemer eller med sene korrigeringer, øker risikoen for avvik. Det behøver ikke handle om bevisste feil. Selv slurv, glemte endringer eller manglende kontroll kan føre til feilaktig utbetaling — og dermed risiko for både tilbakekrav og sanksjonsgebyr.

Eksempler på risikoer i rapportering av assistanse

Her er vanlige situasjoner der assistansevirksomheter bør være ekstra nøye:

1. Timelister som ikke samsvarer med skjema eller virkelig arbeidstid

Hvis timelister signeres i etterkant, mangler kontroll eller inneholder manuelle justeringer uten tydelig sporbarhet, blir det vanskeligere å vise hva som faktisk er utført.

2. Endrede forhold som ikke meldes i tide

Försäkringskassan fremhever spesielt at sanksjonsgebyr kan bli aktuelt når endrede opplysninger ikke blir meddelt. Innen assistanse kan det handle om endrede assistansebehov, endrede arbeidsgiverforhold eller andre opplysninger som påvirker retten til godtgjørelse. (forsakringskassan.se)

3. Mangler i lønns- og kostnadsgrunnlag

For den som selv ansetter personlige assistenter, eller for virksomheter som håndterer assistanseadministrasjon, må lønn, skatt, arbeidsgiveravgifter og assistansekostnader kunne rapporteres korrekt. Skatteverket beskriver assistansegodtgjørelse som et statlig bidrag som skal dekke kostnader for personlig assistanse, der den assistanseberettigede kan velge å selv ansette assistenter eller kjøpe assistanse fra kommune eller privat leverandør. (regeringen.se)

4. Utydelig ansvarsfordeling

Når skjema, timeregistrering, lønn og dokumentasjon ligger i ulike systemer, kan det bli uklart hvem som har ansvar for å oppdage feil før grunnlaget sendes videre.

Slik kan assistanseselskaper redusere risikoen

Det nye sanksjonsgebyret gjør ikke at assistanseselskaper må jobbe på en helt ny måte — men det øker behovet for kontroll, struktur og sporbarhet.

Noen praktiske tiltak er:

• Sikre digital timeregistrering med tydelig kobling til skjema og arbeidet tid.
• Bruk BankID-signering eller en annen sikker signeringsprosess for å redusere risikoen for feilaktige eller utydelige grunnlag.
• Følg opp avvik løpende, ikke først når rapporteringen skal sendes inn.
• Dokumenter endringer i skjema, fravær, assistansetid og ansvar.
• Ha en tydelig prosess for opplysninger til Försäkringskassan, spesielt ved endrede forhold.
• Samle skjema, tid, lønn og dokumentasjon i ett system for å redusere manuelt dobbeltarbeid og risikoen for informasjonsgap.

Digital kontroll blir en del av kvalitetssikringen

For assistanseleverandører handler korrekt rapportering ikke bare om administrasjon. Det er en del av virksomhetens kvalitetssikring.

Når timelister, lønnsgrunnlag og dokumentasjon henger sammen, blir det enklere å oppdage feil før de fører til problemer. Det gir også bedre grunnlag ved internkontroll, kundedialog og eventuelle tilsyn.

Et virksomhetssystem for personlig assistanse kan derfor spille en viktig rolle. Med samlet planlegging, timeregistrering, lønn og dokumentasjon reduseres behovet for manuelle overføringer mellom ulike verktøy. Det gjør arbeidet mer sporbart og reduserer risikoen for at feilaktige opplysninger ligger til grunn for rapporteringen.

Oppsummering

Fra 1. juli 2026 kan feilaktige opplysninger eller glemte endringer innen sosialforsikringen føre til sanksjonsgebyr. Innen assistansegodtgjørelse innebærer det at korrekt rapportering av assistansetid, kostnader og endrede forhold blir enda viktigere. Gebyret er normalt 25 prosent av det feilutbetalte beløpet som skal tilbakebetales, med et minstenivå på 2 368 kroner for 2026. (forsakringskassan.se)

For assistanseselskaper er konklusjonen tydelig: jo bedre kontroll på skjema, timeregistrering, lønn og dokumentasjon, desto lavere risiko for feil i rapporteringen.

Vil du redusere risikoen for manuelle feil i assistanseadministrasjonen? Gå gjennom hvordan deres virksomhet håndterer timelister, signering, avvik og lønnsgrunnlag — før rapporteringen sendes inn.

Hjelp med selve søknaden og blankettene

Denne artikkelen handler om å redusere risiko i løpende rapportering. Hvis dere spesifikt leter etter hjelp med å fylle ut Försäkringskassans blanketter (FK 3059, 3062, 3066, 3079, 3080) eller med LSS (svensk lov om støtte til personer med funksjonshemming)-søknader til kommunen, er Tidvis Ansök et frittstående verktøy bygget for nettopp det.