Ny sanksjonsavgift innen assistanserstatning – derfor blir korrekt rapportering enda viktigere

Fra og med 1. juli 2026 gjelder nye regler om sanksjonsavgift ved feilaktige utbetalinger fra Försäkringskassan. Det innebærer at den som sender inn feilaktige opplysninger, eller ikke melder fra om endrede forhold, kan bli nødt til å betale en ekstra avgift i tillegg til selve tilbakekrevingen. Reglene omfatter sosialforsikringen og gjelder også innen assistanserstatning. (forsakringskassan.se)

For assistanseselskap, egne arbeidsgivere og andre som arbeider med personlig assistanse betyr dette at korrekt rapportering av assistanse blir enda viktigere. Feil i timelister, lønnsgrunnlag, fravær, scheduleendringer eller opplysninger til Försäkringskassan kan få større økonomiske konsekvenser enn tidligere.

Hva er den nye sanksjonsavgiften?

Sanksjonsavgiften er en administrativ avgift som kan kreves inn når en erstatning har blitt utbetalt feilaktig eller med for høyt beløp. Försäkringskassan beskriver at avgiften kan bli aktuell både når noen har oppgitt feil opplysninger og når noen har glemt å meddele at opplysninger har endret seg. Det gjelder selv om feilen skyldes en feiltakelse. (forsakringskassan.se)

Avgiften er normalt 25 prosent av det beløpet som er utbetalt feil og som skal betales tilbake. Det finnes også et minstenivå: avgiften er minst 2 368 kroner, noe som tilsvarer 4 prosent av prisbasisbeløpet for 2026. I visse situasjoner kan avgiften bli lavere eller falle bort. (forsakringskassan.se)

Hvorfor er dette spesielt viktig innen personlig assistanse?

Assistanserstatning bygger på at riktige timer, riktig utfører og riktige kostnader rapporteres. I praksis innebærer det at flere deler må stemme samtidig:

• planlagt assistanse
• faktisk arbeidet tid
• fravær og avvik
• signering av timelister
• lønnsgrunnlag
• opplysninger til Försäkringskassan
• endringer i brukerens eller virksomhetens situasjon

Hvis et assistanseselskap arbeider manuelt, i flere separate systemer eller med sene korrigeringer, øker risikoen for avvik. Det behøver ikke handle om bevisste feil. Selv slurv, glemte endringer eller manglende kontroll kan føre til feilaktig utbetaling — og dermed risiko for både tilbakekreving og sanksjonsavgift.

Eksempler på risikoer i rapportering av assistanse

Her er vanlige situasjoner hvor assistansevirksomheter bør være ekstra grundige:

1. Timelister som ikke samsvarer med turnus eller virkelig arbeidstid

Hvis timelister signeres i etterkant, mangler kontroll eller inneholder manuelle justeringer uten tydelig sporbarhet, blir det vanskeligere å vise hva som faktisk har blitt utført.

2. Endrede forhold som ikke meldes i tide

Försäkringskassan løfter spesielt frem at sanksjonsavgift kan bli aktuelt når endrede opplysninger ikke meddeles. Innen assistanse kan det handle om endrede assistansebehov, endrede arbeidsgiverforhold eller andre opplysninger som påvirker retten til erstatning. (forsakringskassan.se)

3. Mangler i lønns- og kostnadsgrunnlag

For den som selv ansetter personlige assistenter, eller for virksomheter som håndterer assistanseadministrasjon, må lønn, skatt, arbeidsgiveravgifter og assistansekostnader kunne redegjøres for korrekt. Skatteverket beskriver assistanserstatning som et statlig tilskudd som skal dekke kostnader for personlig assistanse, der den assistanseberettigede kan velge å selv ansette assistenter eller kjøpe assistanse fra kommune eller privat anordner. (regeringen.se)

4. Uklar ansvarsfordeling

Når turnus, timeregistrering, lønn og dokumentasjon ligger i ulike systemer, kan det bli uklart hvem som har ansvaret for å oppdage feil før grunnlaget sendes videre.

Slik kan assistanseselskap redusere risikoen

Den nye sanksjonsavgiften gjør ikke at assistanseselskap må arbeide på en helt ny måte — men den øker behovet for kontroll, struktur og sporbarhet.

Noen praktiske tiltak er:

• Sikre digital timeregistrering med tydelig kobling mellom turnus og arbeidet tid.
• Bruk BankID-signering eller en annen sikker signeringsprosess for å redusere risikoen for feilaktige eller uklare grunnlag.
• Følg opp avvik løpende, ikke først når rapporteringen skal sendes inn.
• Dokumenter endringer i turnus, fravær, assistansetid og ansvar.
• Ha en tydelig prosess for opplysninger til Försäkringskassan, spesielt ved endrede forhold.
• Samle turnus, tid, lønn og dokumentasjon i ett system for å redusere manuelt dobbeltarbeid og risikoen for informasjonsgap.

Digital kontroll blir en del av kvalitetssikringen

For assistanseleverandører handler korrekt rapportering ikke bare om administrasjon. Det er en del av virksomhetens kvalitetssikring.

Når timelister, lønnsgrunnlag og dokumentasjon henger sammen, blir det enklere å oppdage feil før de fører til problemer. Det gir også bedre grunnlag ved internkontroll, kundedialog og eventuelle tilsyn.

Et virksomhetssystem for personlig assistanse kan derfor spille en viktig rolle. Med samlet turnusplanlegging, timeregistrering, lønn og dokumentasjon reduseres behovet for manuelle overføringer mellom ulike verktøy. Det gjør arbeidet mer sporbart og reduserer risikoen for at feilaktige opplysninger ligger til grunn for rapporteringen.

Oppsummering

Fra 1. juli 2026 kan feilaktige opplysninger eller glemte endringer innen sosialforsikringen føre til sanksjonsavgift. Innen assistanserstatning innebærer det at korrekt rapportering av assistansetid, kostnader og endrede forhold blir enda viktigere. Avgiften er normalt 25 prosent av det feilaktig utbetalte beløpet som skal tilbakebetales, med et minstenivå på 2 368 kroner for 2026. (forsakringskassan.se)

For assistanseselskap er konklusjonen tydelig: jo bedre kontroll på turnus, timeregistrering, lønn og dokumentasjon, desto lavere risiko for feil i rapporteringen.

Vil du redusere risikoen for manuelle feil i assistanseadministrasjonen? Gå gjennom hvordan deres virksomhet håndterer timelister, signering, avvik og lønnsgrunnlag — før rapporten sendes inn.